Det var veldig hyggelig at Himact ble månedens bedrift på Etablerersenteret i mai 2020.

https://www.etablerersenteret.no/manedens-bedrift/aksept-og-forandring/

DET HELSEFREMMENDE PERSPEKTIVET ER VIKTIG I VIDEREGÅENDE SKOLE

Under er en oppsummering av tema fra masteroppgave som undersøkte sammenhenger mellom livstilfredshet og skolestress, mestringstro og skoletilfredshet hos elever i videregående skole:

Skolen er en viktig arena for forebygging og styrking av psykisk helse og motstandskraft hos unge, og skolestress er en av flere faktorer som kan påvirke psykisk helse. For eksempel hvis det er ubalanse mellom de kravene en møter i skolen og ressursene en har, eller opplever å ha. Tradisjonelt har forebyggende tiltak i skolen hatt et sykdoms- og problemfokus, med hensikt å fange opp sårbare elever i risikogrupper. Det kan være positivt. Samtidig trenger skolen et helhetsperspektiv der også styrker og ressurser får oppmerksomhet. Det helsefremmende perspektivet har derfor mye å tilføre i videregående skole. Eksempler på ressurser hos ungdom kan være hvor fornøyd de er med livet sitt, mestringstro i møte med akademiske og sosiale krav, og tilfredshet med skolen de går på. Disse faktorene kan virke som buffere i møte med stress.

Studien viste tydelige sammenhenger mellom unges livstilfredshet, skolestress, mestringstro og skoletilfredshet.  Sterkest positiv sammenheng var det mellom sosial mestringstro og livstilfredshet, mens det var negativ assosiasjon mellom skolestress og livstilfredshet. Tilfredshet med skolen og akademisk mestringstro  var også negativt relatert til skolestress. Påvirkningen kan være gjensidig, for eksempel kan skolestress påvirke tilfredshet med livet og skolen negativt, men mindre tilfredshet med livet og skolen kan også øke opplevelsen av skolestress. På samme måte kan det være at sosial og akademisk mestringstro og tilfredshet med skolen styrker tilfredshet med livet generelt, som igjen kan påvirke akademisk mestringstro og tilfredshet med skolen positivt.

De fleste elevene oppga å være ganske fornøyd på disse områdene, ifølge skalaene som ble brukt til måling i studien. Jenter oppga litt høyere skolestress og lavere livstilfredshet enn gutter, og elever på studiespesialiserende retning var litt høyere på skalaen av skolestress, men også litt høyere på livstilfredshet enn elever på yrkesfag. De som oppga at familien hadde dårlig råd hadde imidlertid høyest score på skolestress,  og lavest på livstilfredshet, mestringstro og skoletilfredshet, sammenlignet med de som oppga at familien hadde god råd. Det kan tolkes som at det er ulikt i hvilken grad elever opplever skolestress og tilfredshet med livet sitt, og at stress ikke nødvendigvis er negativt forbundet med tilfredshet med livet. Muligens har det sammenheng med hvilke mestringsressurser elever har i møte med stress. Men dette bør undersøkes nærmere, så det er ikke mulig å dra noen konklusjoner.

Mye stress, kombinert med lite ressurser til å takle stresset, kan bety en helserisiko i fremtiden. Tiltak som vil komme alle elever til gode vil være positivt. Studien støtter praktiske tiltak i skolen med sikte på positiv ungdomsutvikling, trivsel og tilfredshet. For eksempel å styrke den sosiale kompetansen hos unge, som å forebygge ensomhet, eller konflikthåndtering. Lærere bør også kjenne igjen, og forholde seg konstruktivt til skolestress, gjennom å balansere forventninger og krav med sosial og akademisk støtte i skolemiljøet. Det kan blant annet handle om å lære å forholde seg til tanker, følelser og kroppslige fornemmelser på en fleksibel måte. Tilhørighet til skole og medelever, akademisk- og sosial mestringstro kan styrke tilfredsheten med skolen. Det er viktig fordi tilhørighet til skolen, og fullføring av videregående skole, har vist seg å ha innvirkning på helsen i et livstidsperspektiv.

Du kan lese studien her:

Life satisfaction among upper secondary school students in Norway: associations with school stress, academic and social self-efficacy and school satisfaction |

Liten kommentar_ Det var uvant å kommunisere resultater og metode på engelsk, og omstendigheter gjorde at fokus ikke var helt optimalt når den ble skrevet. Resultatene støtter imidlertid det som er funnet i tidligere forskning.

Monica,